Verktøyet som hjalp meg å gå fra motstand og indre uro til mer harmoni og aksept

Det er den draumen med ber på

at noko vedunderleg skal skje.

at det må skje -

at diti skal opna seg,

at dørar skal opna seg,

at berget skal opna seg,

at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ein morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um.

Olav H. Hauge

---

Takknemlighet. Smak på ordet. Hva betyr det for deg?

Vi har alle et forhold til takknemlighet. Bevisst eller ubevisst. Vi skal være takknemlige. Si takk for maten. Takk for gaven vi fikk. Takk for kaffekoppen. Takk for praten. Takk for skyssen. Takke når noen sier noe fint til oss. At vi har vært flinke.

Takk skal du ha. Takk så mye. Tusen takk.

Ja. Det er fint at det er slik. Vi utviser "folkeskikk". På autopilot. Vi lærer det fra vi er bittesmå. Litt fordi det er fint. Mest fordi det er forventet. Min påstand: De fleste av oss har nettopp denne tilnærmingen til takknemlighet. Å takke for noe som et annet menneske gir oss, enten fysisk eller følelsesmessig. La oss kalle det det "innlærte takket". Dette har selvfølgelig også sin plass. Jeg mener ikke noe annet.

Men har du tenkt på at takknemlighet strekker seg forbi det innlærte og forventede? For å være helt ærlig...før tenkte jeg ikke så mye over takknemlighet enn nettopp dette faktum; at det var fint å si takk når jeg fikk noe. Når noen gjorde noe for meg. Normal høflighet. Det kunne være for hva som helst. Følelsen etterpå var mer "nå var jeg hyggelig som sa takk, den andre personen synes sikkert jeg var veldig hyggelig nå, så nå kan jeg føle meg bra med meg selv." Noe sånt.

Ikke før jeg ble bevisst på hvor ubevisst jeg var over takknemlighetens virkelige kraft.

Den delen av takknemlighet som ikke er knyttet opp mot det "innlærte takket", men som er rettet mot den aller største årsaken til at man faktisk bør være takknemlig.

AT MAN LEVER. AT MAN ER TIL. AT MAN FÅR OPPLEVE REISEN LIVET. KJENNE PÅ ALLE FØLELSER. MOTSTAND. MEDGANG. LATTER. TÅRER. KJÆRLIGHET. SAMHOLD. VENNSKAP. AT MAN ER FRISK. AT MAN KAN PUSTE. SE. LUKTE. HØRE. DRIKKE KAFFE. AT MAN ER FRI. BOR I ET TRYGT LAND. AT MAN HAR FAMILIE. AT MAN HAR ALLE MULIGHETER I LIVET. AT MAN ER VERDIFULL. ENESTÅENDE. UNIK.

Lista bare fortsetter. I det uendelige.

La oss kalle det for "den eksistensielle takknemligheten".

Har du noen gang reflektert over hvor mange ting du har i livet ditt som du ikke bare kan, men bør, være takknemlig for? Jeg mener... Sånn ordentlig liksom? Regelmessig? Gjort det til en av de daglige rutinene dine? Noe du er bevisst på? Som handler mer om "deg selv" enn om "andre"? Hvis svaret er nei...start i dag!

TAKKNEMLIGHET ER DEN ULTIMATE MEDISINEN MOT NEGATIVE FØLELSER. DE ER TO UNIVERSELLE MOTPOLER. NÅR VI ER TAKKNEMLIGE, ER DET IKKE PLASS TIL NEGATIVE FØLELSER. DE KAN IKKE EKSISTERE SAMTIDIG.

"Takknemlighetsmuskelen" er dessverre ikke veldig godt utviklet. Hos de aller fleste. Menneskehjernen gjør sitt beste, men den er flinkere til å fokusere på de negative tankene og hendelsene i livene våre. Det er slik den fungerer. Den ser etter trusler. Overalt. Trusler som kan true vår eksistens. Og dermed vektlegges i det store bildet negative tanker i mye større grad enn positive.

Styrkeforskjellen mellom positive tanker og negative tanker er nemlig 3 til 1. Det kreves altså tre positive tanker for å utjevne èn negativ. Det er egentlig litt rått parti. Det er fordi at "eksistensiell takknemlighet" ofte ikke er innlært. I alle fall ikke i den grad at det er en "muskel" som er fremtredende i voksen alder. Ikke hos majoriteten.

Men det fine er: den muskelen kan trenes!

Jeg begynte å trene min "takknemlighetsmuskel" for halvannet år siden. En daglig rutine. Skipper aldri. Når jeg står opp. Når jeg legger meg. Og alt innimellom. Takker for det som måtte dukke opp i hodet mitt. Som regel handler det om barna. Samboer. Kjærlighet. Familie. God helse. Noe jeg ser ute. En fin kveldshimmel. En flokk med småfugler som flyr over hodet mitt når jeg går tur. Solstrålene og lyset som treffer ansiktet mitt.

Andre ganger kan det handle om helt "basale" ting. At jeg kan smake den deilige, nytraktede kaffen (hva haddde verden vært uten kaffe...?!?). Pengene som kommer inn på konto på lønningsdag. At jeg kan kjøpe meg den fine jakka. Handle maten på butikken. Spise den sammen med mine aller kjæreste. At vi har mat på bordet. En seng og en varm dyne å ligge i.

Tusen takk, jeg er så utrolig takknemlig for alt jeg har. Jeg mangler ingenting.

Det er selvfølgelig mange andre verktøy som supplementerer takknemlighet. Jo flere verktøy, jo bedre. Livet bidrar med ikke en enkelt faktor som plutselig skal få alt til å føles bedre. Livet er et stort regnestykke. Med plusser og minuser. Men jo flere (og større) plusser, jo større sjanse er det for at det som kommer ut etter er lik (=) er et positivt tall. Slik er det.

For å oppsummere kort og enkelt:

TAKKNEMLIGHET ER DET MENTALE VERKTØYET SOM HAR HATT STØRST POSITIV INNVIRKNING PÅ MITT LIV.

End of discussion.

Så dersom du står litt "i stampe" og skal starte et sted. Start med takknemlighet.

---

Her er fem av de viktigste grunnene til at takknemlighet er viktig for mental helse:

1. Det endrer hva hjernen fokuserer på

   Hjernen vår er naturlig programmert til å oppdage problemer (negativitetsbias). Når du trener på takknemlighet, trener du samtidig oppmerksomheten til å legge merke til det som fungerer, det som er bra og det som gir mening. Over tid kan dette redusere grubling, dempe negativt selvsnakk og styrke en mer balansert tankestil.

   
   

2. Det øker positive følelser

   Takknemlighet aktiverer følelser som glede, ro, håp og tilfredshet. Forskning innen positiv psykologi viser at jevnlig takknemlighetspraksis kan øke opplevelsen av livskvalitet, redusere symptomer på depresjon og styrke generell livstilfredshet.

   
   

   Positive følelser bygger psykologisk motstandskraft over tid.

   
   

3. Det bygger mental robusthet

   Når vi aktivt ser etter hva vi fortsatt har, selv i vanskelige perioder, styrker vi evnen til å håndtere stress og motgang. Takknemlighet skaper perspektiv, reduserer katastrofetenkning og gir en følelse av indre stabilitet.

   
   

   Det betyr ikke å ignorere problemer – men å balansere dem.

   
   

4. Det styrker relasjoner

   Å uttrykke takknemlighet overfor andre øker nærhet, styrker tillit og forbedrer kommunikasjon.

   
   

   Gode relasjoner er en av de sterkeste beskyttelsesfaktorene for mental helse. Takknemlighet fungerer derfor både individuelt og sosialt.

   
   

5. Det forbedrer søvn og stressnivå

   Studier viser at personer som skriver ned det de er takknemlige for før leggetid sovner raskere, opplever bedre søvnkvalitet og har lavere stressnivå.

   
   

   Takknemlighet hjelper hjernen å “lande” i noe trygt og positivt før natten.

Likte du bloggposten? Gi meg gjerne en tilbakemelding her, og følg meg også på sosiale medier for mer inspirasjon.

Husk at endring starter i det små.

Lite skal bli mye.

Med kjærlighet,

Anders